Født til å fly

NATUR / SKAPELSE / FUGLER

FØDT TIL Å FLY

Et fly er konstruert utrolig presist. Vingenes størrelse og form, halen og motorens plassering, og selvfølgelig vekten - alt må være riktig dersom det skal kunne fly.

Men visste du at den vesle spurven i bakgården er konstruert enda mer nøyaktig for å kunne fly?

Etter vanlig standard er ikke en spurv mye verd. På Kristi tid kunne man kjøpe to av dem for en skilling. Og likevel sa Jesus at ikke en av dem faller til jorden uten at Hans Far vet om det.

Og vi sier: «Slik er kjærligheten. Dette er omsorg. En må da kunne vente at en kjærlig Gud legger merke til en ubetydelig spurv.»

Men visste du at en spurv allerede er blitt vist betydelig oppmerksomhet før den lærte å fly? Ja, det synes som om Gud brukte like mye omtanke da Han formet spurven som da Han skapte jorden.

Du ser, det var aldri meningen at spurver skulle falle til jorden. Det var meningen at de skulle fly!

Og slik var det med nesten alle fugler. (Pingviner er et bemerkelsesverdig unntak som har fått en super konstruksjon for å «fly» i vannet.)

Ifølge en gammel gresk myte mistet både en atener som hette Daedalus og hans sønn Ikaros kongen av Kretas gunst. De ble satt i eksil på en liten øy i Middelhavet. Selvfølgelig lette de etter fluktmuligheter.

Det fortelles at Daedalus nøye studerte utformingen av en vinge til en sjøfugl. Så laget han seg to vingepar av voks og fjær. Disse vingene gjorde det mulig for dem å flykte. Men det hele endte i en stor ulykke fordi Ikaros ble så begeistret over å kunne fly at han fløy tett opp til solen. Solvarmen smeltet voksen og vingene gikk i oppløsning, slik at Ikaros falt ned og drepte seg.

Først tre tusen år senere lærte menensket seg å fly. Men det var ikke ved å feste vinger til kroppen sin. Et menneske er ganske enkelt ikke laget for å fly, og det trengs mer enn vinger for å endre dette.

For det første har vi det forholdet at de brystmusklene som strekker seg ut til et menneskes skuldre og armer, veier mindre enn en prosent av den totale kroppsvekt. Men hos noen fugler utgjør disse musklene opptil tretti prosent av den totale kroppsvekt.

På den andre side er skjelettet hos fuglene svært lett. Og de er hule. Ta for eksempel albatrossen, som har et vingespenn på omkring sju fot, men likevel veier ikke beinstrukturen mer enn 150 gram. Tenk på det! Fjærkledningen veier faktisk mer enn skjelettet. Og du vet jo at fjærene er lette.

Til tross for at fuglens beinstruktur er lett, er den usedvanlig bøyelig og sterk. Og dette er selvfølgelig egenskaper som er nødvendige om den skal klare den krevende flyvningen.

Du forstår selvfølgelig at det kreves en veldig energi for å fly. Men her igjen er fuglene godt utstyrt. De har høyere kroppstemperatur enn noen andre dyr. Denne høye kroppstemperaturen sammen med en effektiv fordøyelse og et raskt blodomløp betyr at fuglene kan utnytte en uvanlig høy prosent av den maten de spiser.

Noen har regnet ut at heiloen er så effektiv at den kan reise tusener av kilometer over havet fra Labrador til de sentrale deler av Sør-Amerika uten å miste mer enn seksti gram av kroppsvekten. Hvis et småfly kunne fly så økonomisk, ville det kunne fly 80 kilometer på en liter bensin!

Overførselen av energi til brystmusklene må selvfølgelig foregå raskt. Men det virker som om ingenting er glemt. Fugler har et mye høyere blodtrykk enn mennesker, og de har omkring dobbelt så stor blodsukkerkonsentrasjon som pattedyrene. Fugler som er dårlige til å fly, som for eksempel høns, har en forholdsvis dårlig tilførsel av blodsukker til brystmusklene. Det er derfor hønsekjøttet er blekt av farge. Men gode flyvere har en god sirkulasjon til disse musklene, og musklene har en mørkerød farge.

Og for å kunne fly må fulgene ha et skarpt syn. Men det er også sørget for. Noen hauker og andre rovfugler har et syn som er åtte ganger så sterkt som hos mennesker. Dette betyr ikke at hauker har et teleskopisk syn, men at øyet er bygget for å motta flere inntrykk. Den mest følsomme del av et haukeøye består av opp til en og en halv million synsceller, mens et menneskeøye ikke har mer enn to hundre tusen. Da kan vi forstå hvorfor en hauk kan skjelne detaljer fra stor høyde.

Fuglens fjær er dannet på en forunderlig måte for å beskytte mot hete og kulde, for å ventilere luft og for å gjøre kroppen strømlinjeformet. Og hver minste forandring i fjærenes stilling under fuglens flukt har til hensikt å oppta mer energi fra luften og bruke den effektivt. Det er regnet ut at i forhold til vekten er fjærene sterkere enn noe materiale mennesker har laget. Under dekkfjærene har mange fugler et lag med svært myke fjær som tjener som isolasjon.

Dersom du studerer en enkel fjærs oppbygning under et mikroskop, vil du se at den har en underfull utforming. Fjæren er svært komplisert sammensatt både i oppbygning og funksjon. Det fortelles at bare én av vingefjærene på en due består av mer enn en million deler. Og alle disse arbeider sammen for å være som en glidelås. Etter at den er åpnet, kan den lukkes igjen når fuglen pynter på seg.

Neste gang du finner en fjær, bør du tenke over at det har fått en underfull oppbygning fordi den skal gi styrke og bevegelse under fuglens flukt.

Men det er ikke alt. Når en fugl flyr, blir det automatisk kompensert for den minste forandring i luftstrømmen. Flyvefjærne på vingetuppene virker som propellen på et fly. De skifter helling for å klare det skiftende lufttrykket som møter dem. Vingens hoveddel virker som en flyvinge. Og de andre og tredjelags vingefjærene fungerer som ror.

Men hør nå: I huden nær hver fjærpose ligger det nerver som faktisk gjør hver fjær til en sansemottaker. De registrerer den nøyaktige stilling hver fjær har. Og gjennom ryggmargen tilpasses fjærene ved hjelp av de mer enn 12 000 små musklene som er festet til fjærene!

Men vent, dette er ikke alt! Fuglens nøyaktige kroppsstilling blir registrert av de sirkelformete kanalene i det indre øret. Og det indre øret gir melding om endringer til fuglens hjerne. Hva synes du om det?

Når du står og ser en fugl i flukt, er det svært vanskelig å fortelle hva som nøyaktig finner sted. Vingens form forandrer seg stadig. Og selvfølgelig kan vi ikke se hvordan musklene beveger seg inni kroppen.

Generelt kan man si at jo større en fugl er, desto saktere beveger den vingene. En kolibri slår med vingene omkring femti ganger i sekundet og en hegre bare omkring to ganger. Selvfølgelig kreves det større energi og koordinasjon for å lette og lande.

Glideflukt har stor likhet med aking - bortsett fra at fuglen aker på luft i stedet for på snø. Det virker slik: Om en fugl sklir på en luftbølge som faller i forholdet tre meter per sekund, men den luftsfæren som denne bølgen består av, samtidig stiger med tre meter per sekund, vil fuglen gli bortover i en jevn flukt. Og dersom luften stiger raskere enn hva fuglen glir nedover, vil fuglen selvfølgelig stige uten vanskeligheter.

Dersom vindhastigheten er den samme som fuglens hastighet både forover og nedover, vil fuglen stå stille i luften. Det er som om en mann går nedover en rulletrapp i samme fart som den går opp. Han ville heller ikke komme seg av flekken.

Du har kanskje lagt merke til at noen fugler, når de svever høyt oppe, spriker med sine vingespisser som fingrer på en hånd. Dette kalles slissing. Dette gjør de for å hindre turbulens bak vingene når vingene vipper nedover. Dette er nødvendig når en fugl kommer inn for landing.

Så har vi noen fugler som kan bevege seg som helikoptere - de kan bevege seg vertikalt, bakover eller stå helt stille i luften. Disse tar i bruk svært kompliserte koordinasjonsbevegelser som vi ikke forstår til fulle. Vi vet at disse luftakrobatene ikke bare slår med vingene nedover, men også oppover.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er fullstendig slått av undring! Fugler - enten er spurver eller kolibri, hauker eller ørner - de er alle sammen født til å fly. De er fantastisk utstyrt til å fly. De er skapt med en innviklet evne til å fly!

Og her ønsker jeg å takke min venn, orintologen dr. Asa Thoresen, for all den fascinerende informasjonen om fugler han har forsynt meg med.

Det er ikke til å undres over at Gud utfordret Job i gammel tid med spørsmålet: «Er det din forstand som gjør at falken kan svinge seg opp, spile vingen og fly mot sør? Er det du som byr ørnen å stige og bygge seg reir høyt oppe i fjellet? Den bor på berget og har sitt ly på kvasse tind, i bratte nut. Derfra speider den etter mat ... hvor det fins et åtsel, der er den på pletten.» Job 39,29-33.

Si meg: Skjedde alt dette ved en tilfeldighet? Var det bare slik at fugler utviklet alle disse egenskapene over århundrer? Fikk de sine fantastiske flygeredskaper litt etter litt?

Tenk gjennom dette. Forestill deg at en fugl hadde den rette vingen, men brystmusklene var svake. Ville den være i stand til å fly? Hva om den ikke klarte å få energi til disse musklene på en rask måte? Ville den da kunne fly? Hva om fuglen hadde dårlig syn? Hva da?

Hva om fuglens fjær var enkelt oppbygget - som skjellene på en fisk eller et krypdyr, for eksempel. Hva om disse fjærene ikke var laget så innviklet at vingenes form ikke kunne forandre seg stadig? Og hva om ikke disse forandringene ble registrert i det indre øre og sendt videre til hjernen til fullkommen koordinasjon? Ville det ha vært mulig for fuglen å fly om så bare en eneste av dens egenskaper var borte eller ikke helt utviklet?

Med andre ord: Dersom en fugl hadde noen av de nødvendige flyveegen-skapene, men ikke alle, ville den ha kunnet fungere i den tiden som gikk mens den ventet på at de manglende egenskapene skulle utvikle seg? Nei, den trenger alle på en gang. Den må bli født slik. Den må bli skapt slik. Og det, min venn, er ikke det samme som utvikling. Det er skapelse. Det er «i begynnelsen skapte Gud»!

Det var Job, husker du, som foreslo: «Spør bare dyrene, de lærer deg, himmelens fugler gir deg kunnskap.» Job 12,7.

Spør fuglene. Legg merke til dem når de flyr. Studer hvordan de er bygget. Budskapet er så tydelig at vi ikke kan gå glipp av det. Det finnes en Gud. Det finnes en Skaper. Det er en mening bak livet. Fuglene ble ikke til ved en tilfeldighet. De er ikke bare produktet av en blind, tankeløs og meningsløs tilfeldighet. Og det er ikke vi heller!

(Utdraget er hentet fra heftet Fra mørke til lys, Sunnhetsbladets trykkeri, 1985. Oversatt av Terje Blikshavn.)

Obadja